Vi tror ikke det har vært gjort før, men vi hadde CITO og plukket den uønskede Stillehavsøstersen fra strendene på Hovedøya GCBRX7Z. Som en forening kunne GeoOslo søke om å få oppdraget fra Oslo kommune, Bymiljøetaten. Vi var heldige å være en av fem organisasjoner som fikk en av datoene som var satt opp. Dette var et annerledes og interessant CITO og det ga mange av deltakerne uttrykk for.
Stillehavsøsters er en art østers med negative konsekvenser i norsk farvann, den ble registrert første gang i Oslofjorden i 2009. Den fordriver naturlig biologisk mangfold og den har så skarpe kanter at den også ødelegger på badeplasser. Her ved Hovedøya har den spredt seg mye, siden den trives i lune bukter og grunt vann. Bymiljøetaten kunne fortelle om mange skader på de badende i friluftsområdet.
Vi møtte opp cirka 40 geocachere til dette CITOet GCBRX7Z og vi var spent på hva vi gikk til. Værmeldingene hadde vært gode for hele kvelden og det var nydelig sol hele dagen. Da vi møtte opp til eventet på Aker Brygge GCBT5KG for å samles til båtavgang så vi mørke skyer samle seg. Værmeldingen hadde endret seg! Det var fare for lyn, torden og regn! I løpet av eventet så vi at lyn og torden passerte, men regnet var fortsatt i meldingen for området.
Med friskt mot dro vi likevel over med båten til Hovedøya og krysset fingre for at det skulle gå bra. Den største delegasjonen reiste med en tidlig båt, så da vi kom over med avtalt båt og møtte kommunens representant var vi bare seks personer og vi så han ble litt skuffet. Vi kunne fortelle at vi var mange fler, men at de nok allerede var ved stranden.
Da vi var samlet ved stranden og de store oransje kurvene fikk vi opplæring i hvordan de skulle plukkes. Det var nesten magisk hvor lett det var å løsne dem når du traff riktig og nesten umulig ellers. Mens vi fikk opplæringen begynte det å regne og da vi skulle sette i gang åpnet himles sluser seg, det føltes nesten våtere med regnet enn å vasse i havet, for vannet i sjøen var behagelig varmt. Likevel - geocachere lar seg ikke så lett skremme, så her vasset folk ivrig ut og startet sankingen. Været gjorde nok at ikke så mange holdt ut så lenge som tenkt, men det ble to av tre timer i hvert fall.
Det var gøy å høre at folk syntes dette var gøy og ble drevne på teknikken etter hvert. De som fant de riktig store østersene litt lenger ut på fjellryggene sanket kurvene fulle veldig raskt. Da dugnaden ble avsluttet hadde vi cirka 500kg østers i sekkene. Det er virkelig bra innsats, for mens det regnet å blåste var det vanskelig å se under vann. Når det stilnet og sluttet å regne var det mye lettere!
Vårt halve tonn østers blir nå til kalk og brukes f.eks i betong. Vi håper dette bidrar til at færre skader seg ved bading på Hovedøya.
Både vi og den kommunalt ansatte var fornøyd, skiftet til tørt og tok litt sjokoladekake, kjeks og kaffe før vi satte kurs mot båten. Det virker som både medlemmer fra fjern og nær, besøkende fra England, Nederland og rundt forbi i Norge syntes dette hadde vært givende. Kanskje vi skal søke igjen til neste år?